VoksEnPoEng oG FeriEkåTe NordMenn

I forgårs gikk vi på en smell kan du si

image

Jeg våknet først veldig tidlig. Tror jeg sto opp fra senga i fem tiden, og da så jeg slik ut:

image

Er nok kroppen som forbereder seg på nattevåk og tidlige morgener. Men det hadde jo vært godt å få sove så lenge som mulig nå som jeg enda har sjansen.

Jeg satte meg til å lage et blogginnlegg som fikk meg selv til å grine. Og når Olav våknet laget jeg kaffe til ham og ba ham lese det. Da grein jeg enda mer over at han leste det jeg syns var følsomt. Det blir ikke mer rørende enn man gjør det til sjøl, sa kjerringa…

Typen har byttet ut «nå må du roe deg ned» med «nå må du hormonere deg ned», og det med god grunn.

image

Så ringte telefonen, og det var verdens triveligste bilselger som kunne fortelle at nå var bilen vår klar til henting!

Vi dro av oss joggeoutfiten og kjørte vår siste tur med Rio`n. KIA Rio har gjort sitt, og ingenting negativt å si om den. Men nå er det fler som etterhvert skal inn i kjøretøyet, i tillegg til en barnevogn. Vi liker KIA såpass godt at nå er det Cee`d som står for tur. En stasjonsvogn full av voksenpoeng.

image

Vi bestilte den i svart, sånn at jeg kunne føle meg litt mafia. Olav hadde allerede prutet selgeren flau (dere vet, skamvettet) og det var bare å levere inn den gamle og plukke opp det nye gliset.

Når vi dro kortet på 143.000 var det som om tiden sto stille (det skal sies at dette ikke var prisen, men det vi betalte der og da). Jeg småfantaserte om å kunne gjøre sånn hvorsomhelst og nårsomhelst, og særlig kanskje i klesbutikker eller ved ferieturer. Men saken er nok den at dette må det slites og jobbes for i mange år fremover.

image

image

Uansett var det gøy sånn for en gangs skyld.

Forresten anbefaler jeg å ta en tur innom Bertel O. Steen  avdeling Sarpsborg dersom du skal ha deg en ny bil. Ta kontakt med Ole-Christian for en hyggelig prat på 94 78 98 28. Jeg garanterer at praten blir hyggelig og at han har gode evner til salg, men samtidig evne til samvittighet.

image

image

Vi belønnet oss selv med en jomfrutur i bilen til Svenskegrensa. Vi hadde tenkt til å tusle litt rundt på senteret i Nordby, men da vi så innvasjonen av feriekåte nordmenn som saumfarte bygget som en maurtue ble vi helt utslitt. Så vi tok oss en burger og kjørte hjem igjen i den fine nye bilen.

image

Jeg hadde gitt kjærligheten litt opp der jeg for halvannet år siden satt i en leid kjellerleilighet i Oslo, med en nyklekket bacheloroppgave i hånda. Men det viser seg jo nå at klaffer det, så klaffer det skikkelig.

I dag sitter jeg her med en fantastisk samboer, pensjonsparing, eierskap i hus, hund og baby i magen.

Nå er stasjonsvogna på plass, og A4 livet banker på døra. Kjenner jeg meg selv rett blir det nok ikke noe strømlinjeformet liv vi får utover. Det blir mer et liv fylt av opp- og nedturer som til slutt vil egne seg som en psykedelisk eventyrbok for herda barneører. Det er viktig å ha mye fargerik og selvlært kunnskap å fortelle barnebarna den dagen de kommer.

Vi snakkes <3

Follow my blog with Bloglovin

Blogglistenhits

FødeTøfLeR mED SnÆrt

I natt sov jeg nesten ingenting fordi magen var i veien. Jeg har nå kun to valg, og det er høyre eller venstre side med en pute mellom beina. Jeg er 33 uker på vei, og kroppen min takler det ganske dårlig.

image

Jeg trodde jeg hadde bekkenløsning, men jeg har visstnok bekkenlåsning også. Jeg er altså både løs og låst.

I tilllegg våknet jeg i dag med mitt livs første munnsår.

image

Så gravidtilværelsen er veldig tilrettelagt for å synes synd på meg selv akkurat nå, noe som gir grunnlag for inntak av endel smågodt. De siste ukene har jeg sittet i en stol eller hompet rundt på krykker, helt frem til jeg møtte en kiropraktor sendt fra himmelen. Jeg var hos henne i dag, og hun knakk en knekk i korsryggen min samt trykket og vred på mitt reduserte legeme. Det hjelper veldig, og jeg klarer nå å gå uten krykker. Men jeg må holde meg relativt i ro for at smertene ikke skal blusse opp i hverdagen.

Ergo vugger jeg hvileløst i rolige omgivelser og prøver å få dagene til å gå.

image

Jeg prøver å sette noen mål for dagen allikevel, og det blir fort relatert til å stelle i stand huset for ammetåka, eller stelle i stand meg selv. Et prosjekt denne uken har vært å finne de perfekte fødetøfler.

Jeg ønsker meg sandaler som kan kamufleres som tøfler på fødestua. Man burde visstnok ha med seg noe lettvint skotøy til sykehuset, og jeg burde tilfeldigvis i samme slengen ha noen kule sandaler jeg føler meg fin i ellers og….  Dette settes naturligvis på prioriteringslista, og gir en god nok grunn til å saumfare nett og skobutikker.

Disse har jeg fra før, no slags Birkenstock look-alikes jeg kjøpte for lommerusk da vi var i Thailand i fjor sommer:

image

Mest sannsynlig er de laget av noen som ikke har det helt toppers på arbeidsplassen, og som tjener like mye i timen som jeg har verdier for i poseskuffen hjemme. I tillegg har de nok hatt sine glansdager.

I dag kom det et par i posten jeg har bestilt på nett, og det kan bli litt vanskelig å kamuflere de som behagelige fødetøfler:

image

Så, med mindre jeg forvandles til en gresk gudinne med flagrende kjortel den dagen jeg ligger på fødestua, burde jeg nok satse på noe annet fotplagg.

image

Som dere ser burde jeg kanskje klippet negler på tærne. Men det har vært litt vanskelig med tjukkebollamagen i veien, samt tør jeg ikke be Olav om manikyrhjelp da han uheldigvis klippet Otto i nerven sist han tok labbene hans…

IMG_0451

Jeg fant forresten et substitutt til de kule fødesandalene tidligere i dag.

IMG_0478

Jeg burde jo kanskje innse at fremover bør jeg fokusere mer på husmortilværelsen fremfor å se kul og moteriktig ut.

Vi snakkes <3

Follow my blog with Bloglovin

Blogglistenhits