SokKeTroll og HockEysvEiS

Bortskjett fra ekstreme hormonsvingninger har helgen gått sin gang. Fredag var listverk på soverommet ferdig, og jeg kunne endelig legge på rent sengetøy og henge opp bilder igjen. Jeg er kjempefornøyd med gulvet, og nå har vi likt i hele huset.

image

image

Jeg samler på gamle fotografier av folk jeg ikke kjenner, og de bor på soveromsveggen vår. Bildene har jeg samlet gjennom mange år, og jeg er alltid på jakt etter unike portretter av ukjente mennesker på loppiser eller bruktmarkeder. Jeg samler også på bilder av gråtende barn. De er så groteske og uten sammenheng at det er en fryd.

image

image

Mange av de på bildene får navn og livshistorier bygget på ren fantasi og innlevelse.

Her er Bartesam for eksempel:

image

Bartesam var nok en snill fyr, men jeg tror han sleit med å spise suppe.

For ikke å glemme Reidun. Dama med tidenes brudebukett:

image

Jeg tror buketten ble til under tidspress. Fordi hun fikk dårlig tid før vielsen rakk hun bare å røske opp no buskas utenfor kirken, og dra det med seg ned kirkegulvet. På smilet å dømme ser det ut til at det ble no på ho Reidun tross alt.

Det ble mye større plass på soverommet enn før, og grunnen er nok det lyse gulvet, samt at jeg har tvunget Olav til å selge de store, svarte nattbordene sine.

Nattbordene, som han forøvrig har brukt til å gjemme enslige sokker i!

image

Etter diskusjon om sokketroll i vaskemaskinen, pluss en episode der jeg sorterte FEM bæreposer med enslige sokker når jeg flyttet inn, så trodde jeg at vi hadde en avtale om at de slitne sokkene som mister sin partner i løpet av en vask eller to, skal få gå av med døden.

10368834_10152386974621311_434919034651732177_o

Helt til jeg nå oppdager at Olav i skjul har fylt opp sitt nattbord med slike sokker. Det tøyt ut fra skapet, og det er et under at det ikke har sprengt! Et større under er jo hvor lang tid det har gått uten at han i det hele tatt har forsøkt å parre sammen sokkene som lå der.

Og jeg som hadde vært kul å lage en hemmelig sokkepose til dem, som jeg skulle overraske ham med.

image

På lørdag tok vi en liten besøksrunde til hver av foreldrene mine. Jeg bladde igjennom gamle album hos mamma, og fant litt snacks fra fortiden. Det er godt mulig drivhuseffekten startet med rot i min familie rundt åttitallet, for i følge sveisen til modern og tante gikk det hardt for seg med hårspray.

image

Det ser kanskje ut som om mamma jobber som grensevakt i Russland, men hun er faktisk veldig snill og ålreit. I helgen hadde hun kjøpt gave til meg, og det var en ny mummikopp!

image

For sammen med ukjente folk og gråtende barn, samler jeg på mummikopper. Jeg har nå 17 stykker i eie, og de brukes flittig hver dag. Samlingen var veldig glade for å få en ny venn:)

image

Helgen har også blitt brukt på å plukke ut babyklær hos svigerinnen min. Hun har tre små barn, og på grunn av henne slipper vi å bruke masse penger på barnevogn, barneklær, bilseter og babystæsj. Vi kunne plukke og mikse som vi ville i en haug med organiserte esker og poser fulle av leker og klær.

Jeg er veldig glad i gjenbruk, og synes det er flott å la ting gå i arv eller videre til andre. Da sparer man masse penger som kan brukes til noe annet gøy! I tillegg er man kanskje med på å opprettholde en viss standard der det kommer til jordens overflod og masseproduksjon.

Det som også er gøy, er at Otto kan være prøvekanin før lillegutten kommer.

image

Han synes det er kjempestas å kle seg ut i menneskeklær, og elsker hvert minutt av det.

image

I dag har jeg også spart verden for litt nyproduksjon.

Jeg la ut den forrige iphonen min til salgs på en brukt og-bytteside på facebook for en måned tilbake. Det har ikke vært noen interesserte, før jeg i dag fikk en meldig inn om den var solgt. Meldingen kom fra ei ung jente som jeg kunne se på facebook at tar ambulansefag på videregående. Som helsepersonell fikk jeg jo et hjerte for hennes valg av utdannelse, og skrev at hun kunne kjøpe telefonen min for 700 kroner. Tenkte å være snill siden hun også er ung, og sikkert blakk.

Vi møttes i byen en halvtime senere, og vi byttet telefon med penger. Jeg ba henne sjekke at alt var i orden med mobilen før hun dro, og hun fortalte at hun kjøpte den i overraskelse til lillesøsteren sin. Det var jo en hyggelig manøver:)

To timer senere gikk jeg tilfeldigvis inn på finn.no for å titte litt, både på nattbordene til Olav og andre ymse ting. Og gjett hva jeg fant!

Jo, den gamle telefonen min lå da plutselig til salgs, til over det dobbelte av prisen hun betalte for den.

image

 

 

 

image

Da ble jeg imponert av dagens flittige ungdom. Jenta har til og med åpningstider!

Så folkens, ikke undervurder hverken din kjære eller søte småjenter. For plutselig dukker det opp et skap fullt av slitte sokker, eller ting du eide og solgte under en lav sko.

Vi snakkes <3

Follow my blog with Bloglovin

Blogglistenhits

UnøDiG SpenniNG

Det er søndag og sola skinner. Jeg er i godt humør, og alt er i sin beste velstand.

Vi har tatt livet med ro sammen med førtifiretusen kaffekopper, og hatt med Otto ut på en promenadetur i byen. Slik en herremann vet det for godt å ikke vise seg frem på en dag som denne. Det er jo folk der ute i gatene tenk.

image

image

Otto er ikke glad i vann. Han er en mester i å stoppe opp cirka 1 centimeter før vannkanter og våte linjer.

image

Vi satte oss ned på brygga for litt kos i sola, og jeg tok meg en alkoholfri øl med sitron og isbiter. Kjempegodt!

image

Otto sovna under bordet. Han er veldig grei sånn.

image

Helt til vi bestilte litt pommes frites med aioli. Da var det noen som våkna.

image

Deilig å ha dager der man tar livet med ro og nyter øyeblikkene. Vi er heldige som har en sånn fridag her i Norge, der butikker er stengt og festløvene tar sin walk of shame. Man merker også at folk utstråler glede og optimisme i gatene når det er fint vær og sommerferietid.

På veien hjem igjen fant jeg et passende skilt der jeg kunne sklidd rett inn som reklamemodell.

image

Ha en fin dag

Vi snakkes <3

Follow my blog with Bloglovin

Blogglistenhits

DEttE eR OttO

_MG_9924

 

Otto er en Fransk bulldog født 14.januar 2014. Han ser alltid lei seg ut og er veldig glad i mennesker.

Han elsker bær og hater vann.

Otto fiser mye, og lager mye lyd. Han kan ikke sove på samme soverom som oss, fordi han snorker så høyt. Hvis vi er hjemmefra i 3 minutter møter han oss overlykkelig i døren som om vi har vært borte i 3 uker.

Otto er med overalt. Lager jeg mat står han ved mine ben foran komfyren, hvis jeg er i dusjen legger han seg ned foran kabinettet. Han sitter gjerne oppå deg om han får lov, og han gjør gjerne litt sporadiske triks hvis du har no godt på lur.

Otto fyller hjertet med kjærlighet, og er en original skapning som daglig gjør no rart han aldri har gjort før.

 

Follow my blog with Bloglovin

Blogglistenhits