«En drittSækK E eN drittSækK»

Etter mange års erfaring som barn om en mindre trivelig stemor fra Nord-Norge, har jeg hatt en innstilling om å aldri dra lenger nord enn nødvendig.

Nå har jeg blitt voksen, og har funnet mannen i mitt liv.

Han er fra Nord-Norge.

nordlendingen

Etter et samhold på over et år var det på tide å bryte sine prinsipper, og reise dit hvor min kjære har sitt opphav.

IMG_0759

Olav, min hellige gral og støttespiller kommer fra Andøya i Nordland. Han sier «ræv» og ikke «rev», samt har han en humor så tørr som en pakke Mariekjeks. Yndlingsutsagnet hans er «en drittsækk e en drittsækk», og han er ikke redd for å skryte av seg selv. Der ligger også en av hovedforskjellene på oss fra det indre øst og de fra ytre nord, nemlig skamvettet.

Der vi i Øst-Norge benytter komplekse og innadvendte metoder for å få anerkjennelse, er det ingen skam å dra på med no kompleks selvskryt for nordlendingen.

selvskryt

Et eksempel kan være at Olav sier til meg at jeg er veldig flink til å synge. Da må jeg kjapt komme med et «det var hyggelig, men du trenger ikke si det bare for å være snill», eller «jo takk, men det er nok bare du som har annerledes hørsel».  Hadde derimot jeg sagt til min kjære at han har god musikksmak, så hadde han badet seg i stolthet og selv breket videre med en detaljrik forklaring om hvorfor han har en utmerket smak for band og artister.

IMG_0903

En av mine største fiender i livet har vært janteloven, og det må være ytterst deilig å slippe regelen om at du ikke skal tro du er noe. Så selv om det virker fremmed for meg med egenskapen til selvskryt og antiskamvett er jeg meget misunnelig innerst inne. Tenk hvor godt det hadde føltes å være stolt uten filter, og ikke fiske etter komplimenter eller subtile måter å underbygge selvbildet på!

Uansett, 2 måneder før fødsel satte vi oss på flyet mot Andøya. Bekkenløs og oppblåst ble jeg trillet gjennom Gardemoen, og fikk meg noen erfaringer på godt og vondt.

IMG_0702

Den vonde erfaringen var for det meste flauheten av å måtte trilles før fylte 90 og komme først i køen både på do og inn på fly. Når man egentlig er en funksjonell og frisk kvinne i tredveårene er det ikke spesielt gøy å rulle seg gjennom sikkerhetskontrollen sammen med en kar som ligner på syvende far i huset.

Den gode erfaringen ved dette baserte seg mest på følelsen av å ha en slave som trillet meg bort til butikkhyllene jeg pekte på, samt serverte meg flyplass-pølse.

IMG_0706

Vi landet til min første midtnattsol, og det var en surrealistisk opplevelse å føle at det er dagtid når klokka et ett på natten! (bildet er tatt halv ett). Sola skinner jo døgnet rundt oppi der, så for at dette murmeldyret skulle få sin skjønnhetssøvn måtte vi tette igjen vinduer med dyner og gamle tepper.

Jeg har jo aldri vært lenger nord i Norge enn Trondheim, og jeg må si at det har jaggu vært dumt av meg. Andøya var som å være i et levende postkort, og uansett hvor man snur seg er det nydelig natur, koselige folk, bølgesus og måkesang. For ikke å glemme god og superkortreist mat.

IMG_0898

IMG_0896

IMG_0939

Man går ikke sulten fra matbordet på Andøya. Vi tok en cafè tur minst en gang daglig hele uken vi var der oppe, og mesket oss i deilig bakst og karbo.

IMG_0934

IMG_0948 2

IMG_0748

IMG_1048

Det var en fin uke, der vi først hadde tre dager alene før svigerfamilien min kom opp i selskapet. Det beste med turen var egentlig bare å kjøre rundt i landskapet, mens vi spilte Lirekassen i bilen og  Olav fortalte gamle røverhistorier fra barndommen.

IMG_0728

IMG_0904

IMG_1031

Det mangler ikke på røverhistorier fra den mannen der. Bygda visste nok ikke hva for rampestreker som foregikk bak hushjørnene på den tiden, men lurer du på hvem det var som foreksempel kortsluttet alle Tv-signalene på Andenes kun med bruk av aluminiumsfolie, så kan du kanskje spørre han her:

lille Olav

Vi besøkte blant annet Alveland som er et koselig hus der de produserer økologisk såpe, og har butikk og gammeldags cafè. Her forsynte du deg selv av kakene, og betale etterpå.

Dette betyr altså at du selv velger størrelsen på kakebiten du skjærer av, og der viste forskjellen seg på skamvettet hos meg og typen igjen for å si det slik…

IMG_0928

IMG_0951 2

Vi besøkte også en Lamafarm, og smakte først på lamakjøtt før vi gikk bort og hilste på dem…..

Jeg unnlot å se de i øya etter det…

IMG_1020

De ville ikke se meg i øynene heller egentlig…

IMG_1010

Vi feiret også Sankthansaften på Andøya. Da lages det store bål både her og der rundt kystområdet, og familie og venner samles for å grille pølser og spise rømmegrøt. Selv var vi med en forsamling ved et lite samfunnshus et sted på øya.

IMG_1056

IMG_1061
Jeg var også heldig å få være med på loddsalg under rømmegrøten. Det syns jeg var stas siden det ikke var sesong for de tradisjonelle basarene de pleier å ha der oppe.

Vi kjøpte 10 lodd for 2 kroner stykket, og skrev oss opp i en bok med tallrekker i. Vinnerne ble ropt når alle hadde fått kjøpt, og premiene inneholdt ting som 4 pakker hvetemel, en potteplante, 3 pakker torv eller en flintsteik.

Gjett hvem som vant selveste rosinen i pølsa! Akkurat i det kjæresten min fortalte at de som aldri har vært med før alltid pleier å vinne, så ropte de opp navnet mitt og tittet forundret rundt seg. Stolt som en hane dro jeg derfra med 2 kg frossen Ørret i hendene.

IMG_1065

Det var en kjempefin tur, og det var godt å være i så vakre og naturlige omgivelser på vår siste ferie før vi får barn.

IMG_0755

Jeg fikk utvidet horisonten skikkelig med å se hva for en natur vi bor i og hvilken godtepose av et landskap vi har i Norge. Og enda har jeg ikke sett en brøkdel engang.

Jeg har nok også bare smakt en brøkdel av kakene de serverer der oppe, og møtt en bitteliten del av de trivelige folka. Det var også en fryd å fotografere der, for uansett hvordan man vender og vrir på zoom og kamerahus dukker det opp et kult motiv.

IMG_1001

IMG_1084

Det blir nok til at jeg blir med opp på faste turer hvert år, både for rekreasjonen sin del og min kjæres.

Mulig eskalerer min nyforelskede sans for innenlandsferiering såpass at vi snart drar på teltturer i skogen og spiser stekt mygg med brunost mens jeg synger nasjonalsangen.

Jeg føler meg hvertfall heldig som får barn som har muligheten til å bli kjent med Nord-Norge på nært hold, og jeg er heldig som er sammen med en rampegutt uten skamvett som kan lære meg å være stolt av både meg selv og landet jeg bor i.

IMG_1113

 

Vi snakkes <3

Follow my blog with Bloglovin

Blogglistenhits