Å føDE eN ALiEN

Det er mange som syns det er magisk og vakkert når barnet i magen gir fra seg spark, eller lar den vordende mammaen sin få kjenne at det er noen der inne.

For min del har det vært litt mer creepy.

image

Jeg mener ikke at jeg ikke synes det er flott å bære frem et levende menneske, men jeg syns det er litt science fiction når jeg kjenner at det vrir og vender seg inni kroppen min, og at det konstant settes målskudd mot solar pleksus eller blæra. Det er som å ha en alien inni der. En alien på speed.

alienbaby

Jeg har en ganske vitenskapelig tilnærming til min tilstand, og definerer ikke min graviditet som en spirituelt omkranset gave fra Gud, eller som et antroposifisk frø som spirer og gror mot sin forutsatte skjebne. Graviditeten er et resultat av en fysiologisk prosess som klaffet på riktig sted til riktig tid under veldig mange tilfeldige forutsetninger. Jeg kunne sagt at det er en mening med alt som skjer, men i bunn og grunn så hadde vi sex under eggløsning.

eggløsningDerimot føler jeg meg utrolig heldig som har fått denne muligheten, og at det har gått så bra som det har hittil. Det er mange som drømmer om å få barn og som jobber iherdig for å få det til, men som dessverre ikke får det til å skje. Og de tenker jeg ekstra på når jeg ser på kroppen min og klager på at jeg kommer til å se ut som en oppblåst og inntørka rosin når lillegutten er ute av hiet sitt.

Her om dagen glemte jeg forresten et sekund at jeg var gravid når jeg sto opp. Helt til jeg så ned. Vanligvis ser jeg jo tærne mine og hva som skjer foran meg, men nå er det mer mellom bakkar og berg.

image

Det er kanskje feil av meg å ikke elske å være gravid. Er det som å banne i kirken? Men for å nevne noe så har jeg ikke kunnet gå normalt på mange uker fordi det gjør så vondt, jeg klarer ikke å sitte eller ligge behagelig, strekkmerkene begynner å komme frem, jeg promper ukontrollert på de mest upassende offentlige steder, jeg får ikke på meg klær, og jeg får hjertebank og pustebesvær sånn helt ute av det blå. I tillegg har lillegutt lagt sin elsk på høyre ribbein, og tilbringer mesteparten av døgnet med en kroppsdel tett knyttet til den.

For ikke å snakke om angsten. Angsten for at noe skal være galt, for at jeg spiser feil, for at jeg gjør noe som påvirker barnet negativt.

IMG_0473

IMG_2011

Heldigvis er jeg ikke redd for å føde. Jeg vet at det kommer til å gjøre noe så inni helvetes vondt som jeg aldri har hatt vondt før, og jeg er forberedt på at det kan skje mye uforutsigbart.

fødsel

Smerte er i seg selv bare en følelse, og jeg er veldig spent på om jeg klarer å gå inn i den følelsen og akseptere den istedet for å få panikk. Det har blitt født barn i over 100 000 år i alle verdens kriker og kroker, og alle mulige slags hunkjønn har fått til dette under de verste forutsetninger. Herregud, barn føder jo barn der ute, til og med kvinner med funksjonshemninger eller kroniske sykdommer føder barn. Folk føder barn i ghettoer, under trær, alene, i krigssoner, i møkk, og egentlig overalt. Forskning viser vel at det fødes over 250 mennesker i verden gjennomsnittlig hvert minutt!

IMG_0871

Så, av respekt for alle kvinner der ute som har stått i det under grusomme omstendigheter, så skal jeg jaggu presse ut den lille verdensborgeren uten å klage. Urkvinnen Ina er klar for utfordringen. Bring it on!

 

Follow my blog with Bloglovin

Blogglistenhits

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>