Dagene vandrer bare av sted. Jeg hviler 80% av dagene, og spiser resten. Mamma har vært på besøk og bakt barselbakst til å fylle opp fryseren med. Hun hjalp oss med å sortere babytøy, samt ble vi hekta på kortspill. Jeg og Olav spiller nå tomanns- amerikaner hver dag med Motown i bakgrunnen og stearinlys på bordet.
Modern har ikke noe problem med å få ting til å heve hvertfall.
Mulig det blir litt mindre til besøkende enn antatt…
Olav disket opp med flere deilige middager for å imponere svigermor. Ser dere serviset? Det fikk min oldefar i bryllupsgave av selveste Fred Olsen, og nå står det hjemme hos meg til bruks for staselig besøk. Min oldefar var Fred Olsens faste gartner i Hvitsten, og jeg kan skrive under på at grønne fingre ikke går i arv.
Jeg prøver å få i meg så mye grønt som mulig om dagen for å fylle opp jernlageret, da kamuflerer jeg blant annet brokkoli og spinat i festlige smoothies
Og ingenting er som å fråtse i deilige bær på sommeren, både til frokost og til kvelds (den kaka der er bare tilfeldigvis i samme boksen som deilige bær….)
Jeg har også fått cravings på vafler! Jeg har lyst på vafler hele dagen, og min kjære har flere ganger mekket sammen en vaffelrøre av det litt sunnere slaget (som i følge han er med mindre sukker og med sesamfrø som substitutt)
På fredag dro vi en tur til gamlebyen i Fredrikstad for litt stimuli. Vi tittet litt i butikker, gikk rundt med Otto og kjøpte oss en digg smoothie på Bare grønt.
Gamlebyen har mange fine butikker med krimskrams og retro tilbehør. Er en fryd bare å shoppe med øynene.
I går ble jeg bokstavelig talt tatt på senga med en super overraskelse. Når jeg lå der i drømmeland med bar rompe, spratt 3 av mine fineste jentevenninner inn soveromsdøra og ropte «babyshower!!!». De hadde kjørt langt for å gi meg en fin opplevelse, og jeg ble så sjokkert at jeg skreik og gjemte meg under dyna. Jeg tittet på dem med skrekk, for det virket som en drøm der de sto med gaver, kake og en psykedelisk bleie-ugle.
Vi koste oss med mat og prat i timesvis. Sola skinte, og hjertet strålte. Det er noe med å flytte et stykke unna fra alle venner og bekjente. Jeg har bodd over et år i en annen by nå, og ser ikke så mye til vennekretsen som jeg gjorde før. Det er et tiltak å komme seg til hverandre for alle parter, og det er både kjipt og forståelig på samme tid. Så når folk tar seg tid til å glede en høygravid hormonbombe en sommerlørdag, jo da blir jeg både rørt og ekstremt takknemlig.
Otto syntes også det var ekstremt stas med besøk.
Jeg er heldig. Heldig som har så flotte mennesker i livet som bryr seg om meg.
Gravidappen min sier at det i dag er 22 dager igjen til termin. I mitt hode er det fjorten dager pluss en uke. Hjelpes.
Ha en fin dag <3